GIF oppsummert i ett avsnitt
GIF står for Graphics Interchange Format. Det er et bildefilformat som kan lagre ett enkelt bilde eller en sekvens av bilder – kalt enkeltbilder eller «frames» – og som kan angi hvor lenge hvert bilde skal vises, samt hvor mange ganger sekvensen skal gjentas. Når bildene spilles av etter hverandre, får du en kort animasjon. En GIF har ingen lyd og er begrenset til 256 farger per bilde, noe som gir formatet det velkjente preget: grafisk, litt kornete og umiddelbart gjenkjennelig.
Hvor GIF-en oppsto
Formatet ble utviklet hos den tidlige nettjenesten CompuServe av et team ledet av programmereren Steve Wilhite. Den første versjonen, GIF87a, kom i 1987. Hensikten var rent praktisk: CompuServe trengte en metode for at brukere med vidt forskjellige datamaskiner kunne dele fargebilder over trege modemforbindelser, og filene måtte derfor være kompakte. En ny versjon, GIF89a, fulgte i 1989. Den tilførte gjennomsiktighet, tekst- og kommentarblokker, samt kontrollene som muliggjør animasjon, inkludert tidsforsinkelsen mellom hvert bilde.
Komprimeringen i en GIF bygger på en algoritme kalt LZW (forkortelse for Lempel-Ziv-Welch). Den oppdager gjentakende mønstre av piksler og lagrer dem i en forkortet form. Dette fungerer ypperlig på flate farger og skarpe kanter, slik som i logoer og tegneserier, men dårlig på fotografier der nesten hver eneste piksel varierer litt fra nabopikselen.
Hvordan animasjon ble lagt til
Animasjon var ikke en separat funksjon som ble hektet på i etterkant; det springer ut fra selve måten filen er bygd opp på. En GIF består av en strøm av datablokker, og ingenting hindrer en fil i å inneholde mer enn én bildeblokk. 89a-versjonen la til en liten kontrollblokk foran hvert bilde som definerer hvor lenge det skal vises (målt i hundredeler av et sekund), og hva som skal skje med det før neste bilde dukker opp. De første nettleserne viste kun det første bildet i slike filer.
Selve loopen ble innført av nettleserprodusentene. I 1995 la Netscape til støtte for avspilling av GIF-er med flere bilder, sammen med en utvidelse som forteller nettleseren hvor mange ganger animasjonen skal gjentas. Denne utvidelsen var ikke en del av den opprinnelige spesifikasjonen, men andre nettlesere adopterte den raskt, og det er grunnen til at en GIF kan gå i en uendelig loop. Sammen gjorde disse to stegene den animerte GIF-en til en fast del av nettet på 1990-tallet.
Hva filen inneholder
En GIF starter med en kort filtopp (header) som sier «GIF89a» eller «GIF87a», etterfulgt av bredden og høyden på bildet, som kan være opptil 65 535 piksler i hver retning. Deretter følger en valgfri global fargepalett og en rekke blokker: bildedata, tids- og gjennomsiktighetsinnstillinger samt loop-konfigurasjonen. Hver bildeblokk trenger ikke å dekke hele lerretet, slik at en koder bare kan lagre det rektangelet som faktisk endret seg mellom to bilderammer. Dette er hovedtrikset som holder enkle animasjoner små i filstørrelse, og det er derfor en enkel tegneserieanimasjon med statisk bakgrunn gir en langt lettere GIF enn et håndholdt videoopptak.
Patenthistorien
På midten av 1990-tallet ble det kjent at LZW-komprimeringen i GIF var dekket av et patent eid av Unisys, og at programvareutviklere kunne bli avkrevd lisensgebyrer. Dette skapte stor frustrasjon i utviklermiljøet. En av reaksjonene var utviklingen av PNG, et nytt bildeformat fri for patentproblemer, som ble standardisert senere samme tiår. De aktuelle patentene utløp tidlig på 2000-tallet, og GIF har siden vært fritt for alle å implementere.
Hvordan en GIF lagrer farger
Et GIF-bilde lagrer ikke fargene direkte for hver enkelt piksel. Det lagrer en palett – en tabell med opptil 256 farger – og for hver piksel lagres et tall som peker til en oppføring i denne tabellen. En GIF kan ha én felles palett for hele filen, eller en separat palett for hvert enkelt bilde. Gjennomsiktighet fungerer på samme måte, ved at én bestemt palettoppføring markeres som gjennomsiktig. Det betyr at en piksel enten er helt gjennomsiktig eller helt heldekkende; halvveis gjennomsiktighet finnes ikke. Derfor kan kanten på en utskåret figur ofte se litt taggete ut mot en annen bakgrunn.
Å klemme et fotografi inn i 256 farger krever kompromisser. Programvare kan etterligne jevne overganger ved å blande prikker av ulike farger, en teknikk kalt dithering. Dette skjuler fargebånd (banding), men tilfører bildestøy – og støy gjør filene større. Vår guide til GIF-komprimering forklarer hvordan du finner den rette balansen.
Hvorfor GIF-filer blir store
Videoformater som MP4 lagrer et nøkkelbilde én gang og beskriver deretter kun endringene i de påfølgende bildene, i tillegg til at de bruker avanserte algoritmer for å forutsi bevegelse. En GIF kan utelate piksler som ikke har endret seg fra forrige bilde – noe gode kodere gjør – men den har ingen måte å beskrive bevegelse på. Ved kamerabevegelser eller mange detaljer blir nesten hvert bilde som et helt nytt bilde å regne. Derfor kan en GIF på tre sekunder være mange ganger større enn det samme klippet lagret som video. I GIF vs. MP4 vs. WebP sammenligner vi tallene og bruksområdene.
Hvorfor GIF fortsatt overlever
Selv om det finnes nyere og langt mer effektive formater, overlever GIF fordi det er enkelt og universelt støttet. Omtrent alle nettlesere, chatteapper, e-postprogrammer, bilderedigeringsprogrammer og operativsystemer kan åpne en GIF. Du trenger verken videospiller, kodeker eller programtillegg; filen er rett og slett et bilde som tilfeldigvis beveger seg. For korte reaksjoner og enkle animasjoner trumfer denne tilgjengeligheten teknisk effektivitet. Mange apper som ser ut til å bruke GIF-er, fra sosiale medier til meldingsapper, konverterer dem i realiteten til video i kulissene for å spare båndbredde, mens du som bruker fortsatt opplever det som et repeterende bilde.
Hvordan uttales det?
Dette har vært diskutert i tiår. Steve Wilhite uttalte at han mente ordet skulle uttales med myk g («jif»), noe han gjentok da han mottok en hederspris under Webby Awards i 2013. Mange foretrekker en hard g (som i det engelske ordet «gift» eller det norske «gave»), ettersom g-en i «graphics» er hard. Både internasjonale ordbøker og språkråd anerkjenner begge uttalemåter. Svaret i praksis: Begge deler forstås, og ingen vil misforstå deg.
Hva du kan gjøre med en GIF i dag
- Finn reaksjoner og animasjoner i vår GIF-katalog.
- Lag din egen ut fra et videoklipp med Video til GIF eller fra bilder med vårt GIF-verktøy.
- Gjør filen mindre med vår GIF-komprimerer, eller sjekk størrelsesgrensene for appene du bruker.
- Lær mer om å lage en god GIF, tilgjengelighet og lisenser.