Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning
Opphavsrett varierer fra land til land og avhenger av den konkrete situasjonen. Denne guiden forklarer de vanligste prinsippene så du vet hva du må passe på. Hvis du planlegger å bruke en GIF i en viktig eller kommersiell sammenheng og er usikker, bør du kontakte en advokat eller rettighetshaveren.
To lag med rettigheter
Når du bruker en GIF, er det to ting som spiller inn. Det første er innholdet: filmscenen, tegnefilmen, fotografiet eller kunstverket som GIF-en viser. De fleste reaksjons-GIF-er folk deler, er korte klipp fra filmer, TV-serier, sport og spill – og filmstudioene eller kringkasterne eier opphavsretten til originalen. Det andre er selve GIF-en. Noen har valgt ut klippet, beskåret det og kanskje lagt til en tekst, og de kan også ha rettigheter til dette arbeidet. Filformatet har ingenting med saken å gjøre. Hovedregelen er hvem som har laget materialet og på hvilke vilkår det ble delt.
I tillegg kan andre rettigheter gjelde. En GIF som viser en gjenkjennelig person kan reise spørsmål om personvern eller retten til eget bilde, spesielt hvis du bruker den i markedsføring. En logo eller karakter kan være beskyttet som et varemerke, noe som begrenser bruk som gir inntrykk av at eieren støtter produktet ditt.
Privat kontra offentlig bruk
| Hvordan du bruker den | Hva du bør tenke over |
|---|---|
| Sende til venner i en chat | Den vanlige hverdagsbruken. Chatte-apper er laget for dette, og risikoen er lav. Appens vanlige vilkår gjelder fortsatt. |
| Publisere på sosiale medier | Plattformene har egne vilkår og fjerner innhold hvis rettighetshavere klager. Hold deg innenfor det plattformen tillater. |
| Blogg, nettsted eller nyhetsbrev | Publisering er et større steg. Sjekk lisensen, krediter opphaveren når det kreves, og foretrekk GIF-er du har laget selv eller som har en åpen lisens. |
| Reklame, produkter, merch, betalte videoer | Kommersiell bruk krever tillatelse eller en lisens som tillater det. Ikke stol på «fair use». |
«Fair use» forklart enkelt
I USA er «fair use» et juridisk forsvar som tillater visse former for bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse. Domstolene vurderer fire faktorer som er nedfelt i paragraf 107 i den amerikanske Copyright Act: formålet og arten av bruken (inkludert om den er kommersiell eller pedagogisk, og om den tilfører noe nytt); originalverkets egenart; hvor stor del du bruker; og påvirkningen på markedet for originalen. Ingen enkeltfaktor avgjør saken alene, og det finnes ingen trygg grense for antall sekunder eller bilderopptak.
Hva dette betyr for GIF-er: kommentarer, kritikk, parodi og undervisning har større sjanse for å godtas enn ren dekorasjon, og en reaksjon som tilfører din egen mening stiller sterkere enn en ren kopi av en hel scene. Men «fair use» avgjøres fra sak til sak, ofte først etter en tvist. Andre land – inkludert Norge og EU – har andre regler, som sitatretten, som ofte er strengere avgrenset. Se på det som et forsvar, ikke en forhåndstillatelse.
Falt i det fri (public domain) og CC0
Et verk som har falt i det fri («public domain»), er fritt å bruke til ethvert formål – enten fordi vernetiden har utløpt, eller fordi verket aldri var vernet (slik det ofte er med offentlige dokumenter i enkelte land). CC0 er et verktøy fra Creative Commons der opphaveren frasier seg rettighetene så langt loven tillater, slik at verket kan brukes helt uten betingelser. Begge deler er de tryggeste tilfellene, men sjekk at personen som merket verket faktisk hadde rett til å gjøre det.
Creative Commons-lisenser
Creative Commons-lisenser (CC) er standardiserte vilkår som opphavere knytter til verkene sine for å angi hva andre kan gjøre med dem. De vanligste er bygget opp av noen faste elementer:
- BY (navngivelse / attribution). Du kan bruke verket så lenge du krediterer opphaveren. En god kreditering nevner tittel, opphaver, kilde og lisens, og lenker til disse der det er mulig.
- SA (del på samme vilkår / share alike). Hvis du endrer verket, må du dele din versjon under samme lisens.
- NC (ikke-kommersiell / non-commercial). Du kan ikke bruke verket til kommersielle formål.
- ND (ingen bearbeidelse / no derivatives). Du kan dele verket slik det er, men ikke endre det. Å beskjære en GIF, legge til tekst eller endre hastigheten skaper et bearbeidet verk; med ND kan du altså bruke originalfilen, men ikke publisere en redigert versjon.
Disse settes sammen til lisenser som CC BY, CC BY-SA, CC BY-NC og CC BY-NC-ND. Les de nøyaktige vilkårene for versjonen opphaveren har valgt, som du finner på nettsidene til Creative Commons.
GIF-er fra GIF-plattformer
Mange GIF-er kommer fra tjenester der folk søker etter en reaksjon og deler den direkte i en app. GIF-ene på slike plattformer tilhører som regel skaperne eller rettighetshaverne til originalklippet, og tjenestenes brukervilkår styrer hvordan de kan brukes. Disse vilkårene er beregnet for deling innenfor tjenesten og dens samarbeidspartnere. De gir deg ikke automatisk rett til å laste ned en GIF og bruke den i en video, et produkt eller en reklame. Når en GIF i katalogen vår stammer fra en slik kilde, er den ment for personlig bruk – for eksempel til å sende til venner – og rettighetene forblir hos eierne.
Slik merker katalogen kilder
Katalogen vår samler flere typer GIF-er, og kilden for hver enkelt varierer:
- Laget av oss. GIF-er vi har laget selv.
- Fri lisens. Verk som har falt i det fri eller er under en Creative Commons-lisens. Der lisensen krever kreditering, viser visningsvinduet opphaver, kilde og lisens, slik at du kan oppgi riktig kilde.
- Fra GIF-plattformer. Materiale som tilhører skaperne eller rettighetshaverne, lagt til for personlig deling.
- Eldre samling. GIF-er som har ligget på nettstedet i mange år. For noen av dem kjenner vi bare emnet, og du bør behandle dem som enhver annen GIF med ukjent opphav.
Åpne en GIF i visningsvinduet for å se kilde og lisens der vi har informasjonen. Hvis det ikke er oppgitt noen lisens, bør du anta at alle rettigheter er forbeholdt og kun bruke GIF-en i private samtaler. Hvis du er opphaver eller rettighetshaver til en GIF på nettstedet og ønsker kreditering eller at den fjernes, ta kontakt via kontaktsiden med lenke til GIF-en og årsaken. Se også vilkårene våre.
Lag dine egne GIF-er
Den tryggeste GIF-en er den du lager av eget materiale. Hvis du har filmet videoen eller tegnet bildene selv, har du opphavsretten – med noen unntak: musikk eller kunst som vises i klippet, logoer fra tredjeparter, og personer som er gjenkjennelige og ikke har samtykket til å bli filmet. Verktøyene våre lar deg jobbe med dine egne filer: se Video til GIF, GIF-maker og guiden for hvordan du lager en GIF. Verktøyene kjører lokalt i nettleseren din, og filene dine lastes ikke opp.
Å redigere en GIF endrer ikke hvem som eier den. Å legge til tekst på et filmklipp med Legg til tekst på GIF gjør det ikke til ditt verk, og det fjerner ingen betingelser som fulgte med originalen.
En kort sjekkliste
- Hvor kommer GIF-en fra? Hvis du ikke vet det, behandle den som om alle rettigheter er forbeholdt.
- Finnes det en lisens? Les de nøyaktige vilkårene, og se spesielt etter NC og ND.
- Må du kreditere opphaveren? I så fall må du oppgi tittel, opphaver, kilde og lisens.
- Er bruken din privat, redaksjonell eller kommersiell? Jo mer offentlig og kommersiell den er, desto viktigere er det med en formell tillatelse.
- Kan du lage en egen GIF i stedet? Ofte den raskeste måten å være helt sikker på.